Myndighetskrav og internkontroll
I praksis gjør internkontrollforskriften at elsikkerhet ikke bare handler om å ha et forskriftsmessig elektrisk anlegg, men om at virksomheten må ha et system for å følge opp elsikkerheten kontinuerlig. Internkontroll retter seg mot virksomhetens organisering, rutiner og oppfølging, ikke bare det tekniske anlegget.
Praktiske konsekvenser for elsikkerhetsarbeidet
1. Ansvar må være definert Virksomheten må ha oversikt over hvem som har ansvar for drift, vedlikehold, kontroll og oppfølging av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Dette skal være dokumentert i internkontrollsystemet.
2. Risiko må kartlegges og vurderes Virksomheten må identifisere elektriske risikoforhold, eksempelvis:
- overbelastede kurser
- eldre eller skadet elektrisk utstyr
- varme arbeider
- lading av batterier og elektriske kjøretøy
- solcelleanlegg og energilagring
På bakgrunn av risikoen skal det etableres tiltak for å redusere sannsynligheten for brann og personskade.
3. Kontroller og vedlikehold må planlegges Internkontrollen innebærer at virksomheten må ha rutiner for ettersyn, vedlikehold og eventuelle elkontroller. En elkontroll etter NEK 405 kan være et viktig hjelpemiddel, men erstatter ikke virksomhetens eget ansvar for løpende oppfølging.
4. Avvik må registreres og lukkes Feil og mangler som oppdages gjennom egenkontroller, termografering, elkontroller eller tilsyn må registreres, vurderes og følges opp til de er utbedret. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner for avviksbehandling.
5. Dokumentasjon må kunne fremlegges Ved tilsyn fra DLE eller sakkyndige skal virksomheten kunne vise:
- risikovurderinger
- rutiner og instrukser
- kontrollrapporter
- avvik og korrigerende tiltak
- ansvarsfordeling
Dokumentasjonen skal vise at elsikkerheten ivaretas systematisk